Spørsmål til lesetester
Spørsmål til Lesetest 1: Hjemkomst
- Den lille grassletta hadde utsikt mot:
a.) Havna og sjøen.
b.) Havna og skogen.
c.) Ingen av delene.
- Den lille grassletta var:
a.) 2-3 meter lang.
b.) 3-4 meter lang.
c.) 4-5 fem meter lang.
- Stedet hadde de betraktet som
a.) Sitt eget hemmelige sted.
a.) Sitt eget private sted.
c.) Både a.) og b.)
- Novellens hovedperson:
a.) Ble forstyrret av en lyd bak seg.
b.) Ble forstyrret av en kvist som knakk.
c.) Ble forstyrret av skritt bak seg.
- Mannen var:
a.) Yngre enn hovedpersonen.
a.) På hovedpersonenes alder.
b.) Eldre enn hovedpersonen.
- Mannen hadde med seg:
a.) En brun pose og en colaflaske.
b.) En brun pose og to colaflasker.
c.) To brune poser og en colaflaske.
- Av de to personene i novellen var:
a.) Han gift.
b.) Hun gift.
c.) Begge gift.
- De spiste:
a.) Wienerbrød.
b.) Skolebrød.
c.) Boller
- Novellen inneholder setningen:
a.) … å bygge fra der vi slapp for trettito år siden?
b.) … å bygge fra der vi slapp for trettifire år siden?
c.) … å bygge fra der vi slapp for trettifem år siden?
- Buketten med blomster inneholdt:
a.) Roser.
b.) Liljer.
c.) Liljekonvaller.
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 2: Bollywood – En kulturell gullgruve
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- En kombinasjon av det beste fra:
a.) Amerikansk og svensk film.
b.) Amerikansk og russisk film.
c.) Fransk og russisk film.
- Artikkelforfatteren påstår:
a.) Bollywoodfilm kan være et sterkt og godt virkemiddel til integrering i det norske samfunn.
b.) Bollywoodfilm kan være et sterkt og godt virkemiddel til integrering i det felleskap som hele menneskeheten utgjør.
c.) Både a.) og b.)
- Bollywood produserte over:
a.) 600 produserte filmer per år
a.) 700 produserte filmer per år
a.) 800 produserte filmer per år
- Bollywoodfilmene er:
a.) Preget av en annen kultur enn den norske.
b.) Kan utspilles mot et annet religiøst og kulturelt bakteppe.
c.) Både a,) og b.)
- Følgende norske forfattere er nevnt i artikkelen.
a.) Bjørnson og Ibsen.
b.) Wergeland og Welhaven.
c.) Bojer og Stigen.
- Følgende utenlandske forfatter er nevnt i artikkelen:
a.) Strindberg.
b.) Goethe.
c.) Schiller.
- Artikkelen nevner:
a.) Franske tragedier.
b.) Greske tragedier.
c.) Russiske tragedier.
- Følgende film er nevnt i artikkelen:
a.) Magix.
b.) Matrix.
c.) Terminator.
- Følgende setning står i artikkelen:
a.) I Norge brukes mange penger på kulturelle formål.
a.) I Norge brukes det enorme summer på kulturelle formål.
a.) I Norge brukes det lite på kulturelle formål.
- Kinoer med Bollywoodfilmer som spesialitet, vil være:
a.) Et kulturelt løft for Norge.
b.) Et godt bidrag til integrering.
c.) Både a.) og b.)
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 3: Kreativitet og kreativt lederskap
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Kreativt lederskap betyr at:
a.) Lederen selv er kreativ.
b.) Lederen kan få fram og utvikle kreativiteten hos sine medarbeidere.
c.) Både a.) og b.)
- Kreativiteten kan:
a.) Stimuleres.
b.) Hemmes.
c.) Både a.) og b.)
- Tradisjonelt forbindes kreativitet med:
a.) Idéskaping.
b.) Nyskaping.
c.) Å få flere ideer.
- Det var også nødvendig med bedre forståelse av:
a.) Faktaene i saken.
b.) Problemet.
c.) Sluttresultatet.
- Mange metoder avslutter ikke idéutviklingen før:
a.) Idéen er akseptert.
b.) En handlingsplan er satt opp.
c.) Verken a.) eller b.)
- Den enkleste måten å øke kreativiteten på er å:
a.) Lære kreative metoder og teknikker.
b.) Innarbeide noen viktige prinsipper i det daglige arbeid.
c.) Bruke CPS – Creative Problem Solving.
- I en CPS-prosess går vi gjennom:
a.) Fem trinn.
a.) Seks trinn.
a.) Syv trinn.
- Ved bruk av kreative metoder er:
a.) Det viktig å følge metoden nøyaktig.
b.) Tilpasning nødvendig.
c.) Kreativiteten viktig.
- Artikkelen inneholder utsagnet:
a.) Kreative metoder kan lett bli begrensninger som kveler kreativiteten.
b.) Kreative metoder er alltid nyttige.
c.) Kreative metoder må brukes med fornuft.
- Artikkelen er basert på boka.
a.) Praktisk Kreativitet
b.) Kreativ Nytenkning
c.) Praktisk Nytenkning
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 4: Demokratiet – Hva og hvorfor
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Ordet «Demokrati» betyr at:
a.) Folket styrer.
b.) Folket styres av de valgte organer.
c.) Det er frie valg.
- Hvor demokratisk et samfunn er avhenger av:
a.) Hvor effektiv folkets kontroll med de styrende organer er.
b.) Hvordan og i hvilken grad flertallet styrer.
c.) Både a.) og b.).
- Artikkelen påstår at:
a.) Demokrati er en ting: Folket velger i frie valg.
b.) Demokrati kan være mange ting.
c.) Ingen av disse to påstander.
- Artikkelen påstår at:
a.) Direkte demokrati er ekte demokrati.
b.) Direkte demokrati er bare mulig i små grupper.
c.) Direkte demokrati er å velge kommunestyre og Storting.
- I det moderne demokrati spør vi også:
a.) Hvor mange som har deltatt i debattene og beslutningsprosessene?
b.) Hvordan debattene og beslutningene har foregått?
c.) Både a.) og b.).
- Massemediers favoriseringer eller diskrimeringer av partier eller kandidater:
a.) Skaper fri konkurranse mellom de som stiller til valg.
b.) Gjør at alle slipper til på like fot i valgkampene.
c.) Kan være en direkte trussel mot den demokratiske prosess.
- I demokratiet er det viktig at:
a.) Alle er med på å bestemme alt.
b.) Vi kan bestemme oss på nytt ved neste valg.
c.) Alle stemmeberettigede bruker sin stemmerett.
- Demokratiet:
a.) Gir alltid de beste beslutningene.
b.) Bidrar til bedre beslutninger.
c.) Ingen av delene.
- Diskusjoner:
a.) Er uheldige i et demokrati.
b.) Kan virke utviklende for oss selv.
c.) Er en omgangsform som bidrar til utvikling.
- Mennesket som «dyreart» er:
a.) Individer laget for ensomhet.
b.) Hører sammen med andre mennesker.
c.) Spiser mer enn andre dyr.
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 5: Demokratiet – Den naturlige samfunnsform
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Demokratiet er et svar på:
a.) Menneskets behov og motsetninger.
b.) Menneskets behov for makt.
c.) Menneskets evne til å havne i konflikter.
- I menneskets naturtilstand:
a.) Levde mennesket i små grupper.
b.) Levde det enkelte mennesket som en ensom nomade.
c.) Levde mennesket i klaner og stammer.
- Det menneskelige samfunn er for at vi skal:
a.) Utvikle en rik kultur.
b.) Leve i en flokk med vennligsinnede.
c.) Gi fra oss noen av våre naturlige rettigheter.
- Mennesket har alltid:
a.) Samarbeidet med andre mennesker.
b.) Kjempet mot andre mennesker.
c.) Begge deler.
- Demokratiet legger vekt på at mennesket skal:
a.) Hemme sine naturlige tilbøyeligheter.
b.) Utfolde sine naturlige behov.
c.) Alle skal gjøre som de selv vil.
- Demokratiet legger til grunn et menneskesyn som at:
a.) Mennesket er på bunnen godt.
b.) Mennesket er ondt og dets ondskap må tøyles.
c.) Mennesket kan være både godt og ondt.
- Demokratiet legger mest vekt på at:
a.) Borgerne skal kjempe mot hverandre.
b.) Borgerne skal samarbeide.
c.) Den enkelte skal ha frihet og ansvar.
- Hvilken kjent filosof mente at menneskets sammenslåing i grupper var naturlig:
a.) Platon
b.) Aristoteles
c.) Sokrates
- Mennesket har en naturlig rett til å:
a.) Undertrykke andre.
b.) Ivareta sine egne interesser.
c.) Kjempe mot andre mennesker.
- Demokratiet krever at:
a.) Mindretallet gir avkall på sine interesser.
b.) Flertallets interesser går foran mindretallets.
c.) Flertallet må ivareta også mindretallets interesser.
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 6: Demokratiet – Den beste samfunnsform
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Demokratiet som samfunnssystem får fram bedre beslutninger fordi:
a.) Valgte ledere alltid er bedre enn de som blir ledere uten å være valgt.
b.) Demokratiet inneholder en selvforsterkende kvalitetsøkning.
c.) Demokratiske ledere alltid tar hensyn til det som er best for alle.
- Den materielle velstand er vanligvis:
a.) Like høy i demokratier som i andre samfunnssystemer.
b.) Høyere i demokratier.
c.) Lavere i demokratier.
- Demokratisk debatt fører til at:
a.) Valgte ledere kan skiftes ut.
b.) Politikerne skjerper seg.
c.) Både a.) og b.)
- Demokratisk debatt og valg fører til at vi:
a.) Alltid får de beste som ledere.
b.) Alltid får bedre ledere enn i diktaturer.
c.) Vi kan skifte ut valgte ledere som vi ikke er fornøyd med.
- Det at folkevalgte lager lovene:
a.) Gir alltid bedre lover.
b.) Gir større aksept for lovene.
c.) Fører til gode utredningsprosesser for lovene.
- Folkevalgte forsamlinger gjør vedtak som gjelder:
a.) I like stor grad for dem selv som for andre borgere.
b.) For de som de er valgt til å styre.
c.) Først og fremst for dem selv.
- De politiske debatter:
a.) Lever sitt eget liv utenom de øvrige debatter i samfunnet.
b.) Smitter over på andre debatter i samfunnet.
c.) Er eksempler til etterfølgelse.
- De frivillige organisasjoner er:
a.) Et tillegg til det demokratiske samfunnssystem.
b.) Nødvendig for et demokratisk system.
c.) En viktig side ved vårt demokratiske samfunn.
- Et viktig resultat av demokratiet er at:
a.) Borgerne kan slappe av i trygghet.
b.) Innbyggerne aktiviseres.
c.) Mange vet hva som foregår.
- Demokratiet:
a.) Utvikler et demokratisk sinnelag.
b.) Forsterker seg selv og sine gode sider.
c.) Både a.) og b.)
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 7: Demokratiets verdier
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Demokratiet er basert på verdiene:
a.) Medmenneskelighet og frihet.
b.) Likhet og selvbestemmelse.
c.) Både a.) og b.)
- Menneskehetens historie kan oppfattes som:
a.) En kamp mellom disse verdier.
b.) En søken etter og utvikling mot samfunnsformer som fremmer disse verdiene.
c.) En virkeliggjøring av disse verdiene.
- «Frihet, likhet og brorskap» var:
a.) Den russiske revolusjons slagord.
b.) Den franske revolusjons slagord.
c.) Den kinesiske revolusjons slagord.
- Medmenneskeligheten er:
a.) Selve forutsetningen for demokratiet.
b.) En forutsetning for samvær.
b.) Demokratiets viktigste forutsetning.
- Demokratiets grunnmur er:
a.) Medmenneskelighet.
b.) Frihet.
c.) Vennskap.
- De viktigste frihetene i demokratiet er:
a.) De indre friheter som tankefrihet, meningsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet.
b.) De ytre friheter som ytringsfrihet, talefrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og vitenskaplig frihet.
c.) Verken a.) eller b.)
- Hovedverdien eller hjertet i demokratiet er:
a.) Frihet.
b.) Likhet.
c.) Medmenneskelighet.
- Demokratisk likhet er:
a.) Retten til å stemme ved valg.
b.) Mer en samling av forskjellige former for likheter, enn den er en bestemt form for likhet.
c.) En bestemt form for likhet.
- Den sosiale og samfunnsmessige likhet i et demokrati springer ut fra
a.) En grunnleggende likhet som menneske.
b.) Viljen til å bestemme over seg selv.
c.) Den alminnelige stemmerett.
- Den fjerde hovedverdi i demokratiet er:
a.) Menneskerettighetene.
b.) Lovene.
c.) Selvbestemmelse.
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 8: Demokratiske beslutninger
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Demokratiet i et samfunn er avhengig av:
a.) En partipolitisk presse.
b.) Folkevalgte forsamlinger.
a.) Alminnelig forsamlingsfrihet.
- Direkte demokrati betyr at:
a.) Alle er med å ta beslutningene.
b.) Stortingsrepresentantene velges ved direkte valg.
c.) De som er direkte berørt, bestemmer.
- Når folket skal styre seg selv via valgte representanter, er det:
a.) Tre viktige hensyn å ta.
b.) Fire viktige hensyn å ta.
c.) Fem viktige hensyn å ta.
- Det representative demokrati er basert på grunnideen at:
a.) Folket skal velge de representanter de har størst tillit til at kan ta de beste beslutningene.
b.) De som velges er de flinkeste.
c.) Vi kan stole på våre partier.
- De valgte representantene har plikt til å:
a.) Stemme det de tror deres velgere ønsker.
b.) Stemme etter egen overbevisning og samvittighet.
c.) Stemme i tråd med sitt partis vedtak.
- Reglene for hvordan stemmene omgjøres til representanter må utformes slik at:
a.) Alle partier blir representert.
b.) Reglene både er og oppleves rettferdige.
c.) Velgerne kan stemme på det de vil.
- Det tredje viktige hensyn i et demokrati er:
a.) Hvilke grupper som velger representanter.
b.) Hvordan valgområdene er delt inn.
c.) At alle fylkene velger stortingsrepresentanter.
- Det fjerde viktige hensyn i et demokrati er:
a.) Hvordan beslutningene taes i de folkevalgte organer.
b.) At beslutninger i de valgte organer respekteres.
c.) At det gjøres kjent hvordan representantene stemmer.
- Demokratisk valgte ledere:
a.) Er alltid folkets tjenere.
b.) Kan avstumpes i sine maktposisjoner.
c.) Er ansvarsfulle og samvittighetsfulle mennesker.
- Det er viktig i et demokrati at:
a.) De folkevalgte må derfor også kontrolleres og styres mellom valgene.
b.) Det inneholder frivillige organisasjoner,
c.) Både a.) og b.)
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 9: Framtidas demokrati
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Dagens demokrati er i hovedsak på:
a.) Nasjonalt (Stortinget) nivå
b.) Kommunalt (kommunestyret) nivå.
c.) Både a.) og b.)
- Det neste skritt i utviklingen av det demokratiske samfunn er at:
a.) Mer demokratisering av arbeidsplassene.
b.) Mer medvirkning i kommunale og statlige beslutninger.
c.) Både a.) og b.)
- Den forrige industrielle revolusjon foregikk først og fremst i:
a.) Vest-Europa.
b.) De mest demokratiske landene.
c.) Kristne land.
- Dagens arbeidsliv kan være organisert på måter og ha styringsformer som:
a.) Ligner meget på de valgte organer som Storting og kommunestyrer.
b.) Ligger langt fra de demokratiske systemer som har utviklet seg på samfunnsplan.
c.) Verken a.) eller b.)
- Medarbeidereide og -styrte bedrifter er:
a.) Mindre effektive og mer lønnsomme.
b.) Mer effektive og mer lønnsomme.
c.) Verken a.) eller b.)
- For en del år siden ble det gjennomført en større nordisk undersøkelse kalt:
a.) «Medarbeidereide bedrifter i Norge»
b.) «Medarbeidereide bedrifter i Norden»
c.) «Medarbeidereide bedrifter i Skandinavia»
- Norges største bedriftsetablerer var:
a.) Hans Nielsen Hauge.
b.) Marcus Thrane.
c.) Einar Gerhardsen.
- Robert Owen (1771 – 1858) var:
a.) En kjent engelsk demokrat.
b.) En walisisk sosialreformator og bedriftseier.
c.) En engelsk sosialreformator og bedriftseier.
- Demokratisering av arbeidslivet kalles også for:
a.) «Den andre veien»
b.) «Den tredje veien»
c.) «Den fjerde veien»
- Artikkelen påstår:
a.) Ideologiene er døde.
b.) Ideologiene er ikke døde.
c.) Verken a.) eller b.)
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 10: Demokratiet mot fascismen
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Demokratiets farligste fiende og motpol er diktaturet i form av:
a.) Fascismen.
b.) Nazismen.
c.) Nasjonalsosialismen.
- Nazismen er et uttrykk for dypt forankrede tendenser som ofte er levende inne i oss og omkring oss. Dette mente:
a.) Harald Ofstad
b.) Professor Andenæs
c.) Harald Andenæs
- Hva er nazismen, i følge Andenæs?
a.) En sekt med et begrenset antall medlemmer.
b.) En åndsretning med brutalitet, intoleranse, rasehovmot, forakt for rettsprinsipper som kjennetegn.
c.) Et politisk parti.
- Egentlig er fascismen:
a.) En politisk retning fra Hitlers Tyskland.
b.) En politisk retning fra Mussolinis Italia.
c.) En bevegelse i det gamle Rom).
- Hitlers tyske nasjonalsosialisme (nazismen):
a.) Regnes som en annen politisk retning enn fasismen.
b.) Regnes som en form for fascisme.
c.) Verken a.) eller b.)
- En regner ofte med.
a.) Fire karakteristiske fellestrekk mellom de fascistiske retningene.
b.) To karakteristiske fellestrekk mellom de fascistiske retningene.
c.) Tre karakteristiske fellestrekk mellom de fascistiske retningene.
- De fascistiske retningene har ofte følgende karakteristiske fellestrekk:
a.) En sentralt samlet makt og Oppfatningen av samfunnet som et organisk, selvstendig vesen.
b.) Irrasjonalismen (bevisst tilsidesettelse av logikk og fornuft) og Aksepten for bruk av makt.
c.) Både a.) og b.)
- Fascismen vil:
a.) Ha en sentral samling av makt på en eller noen få hender.
b.) Ikke ha en sentral samling av makt på en eller noen få hender.
c.) Ingen av a.) eller b.)
- Artikkelen inneholder følgende sitat:
a.) «Hitler har alltid rett»
b.) «Mussolini har alltid rett»
c. ) Både a.) og b.)
- Hvilken norsk dikter sa: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.”
a.) Ibsen
b.) Øverland
c.) Wergeland
Noter svarene dine og gå til fasit
Spørsmål til Lesetest 11: Den demokratiske samfunnspakt
Svar om artikkelen inneholdt følgende opplysninger eller påstander:
- Alle samfunn baserer seg på en rekke skrevne og uskrevne regler. Til sammen danner disse:
a.) En slags avtale (pakt) som gjelder mellom borgerne i samfunnet.
b.) En sammenslutning av mennesker.
c.) Samfunnets lovverk.
- Alle samfunn har sine regler for oppførsel. Disse er:
a.) Nedfelt skriftlig (lover, regler og avtaler)
b.) Uttrykk for skikk og bruk.
c.) Både a.) og b.)
- Artikkelen påstår:
a.) Det finnes regler (skrevne og/eller uskrevne) som gjelder i de fleste menneskelige samfunn.
b.) Det finnes ikke regler (skrevne og/eller uskrevne) som gjelder i de fleste menneskelige samfunn.
c.) Verken a.) eller b.)
- Boka «Samfunnspakten» er skrevet av:
a.) Platon
b.) Rossalyn
c.) Rousseau
- Boka «Samfunnspakten» ble utgitt i:
a.) 1676
b.) 1776
c.) 1767
- Et samfunn er en sammenslutning der medlemmene gjør en avtale om å:
a.) Betrakte hverandre som venner og samarbeidspartnere.
b.) Ikke kjempe mot hverandre som fiender.
c.) Både a.) og b.)
- Vi er med i samfunnet fordi:
a.) Vi har intet annet valg.
b.) Vi har fordeler av det.
c.) Alle andre er det.
- Artikkelen påstår:
a.) Det er ikke lett å se alt som inngår i vår moderne samfunnspakt.
b.) Det er lett å se alt som inngår i vår moderne samfunnspakt.
c.) Verken a.) eller b.)
- Artikkelen påstår at moderne vitenskap og teknologi har ført til:
a.) Store endringer.
b.) Et mer komplisert samfunn.
c.) Et mer oversiktelig samfunn.
- Artikkelen stiller spørsmålet:
a.) Hvordan vil vi at det norske samfunn skal være?
b.) Hva er vår drøm for framtidssamfunnet?
c.) Både a.) og b.)
Noter svarene dine og gå til fasit