Sammendrag

Her har vi samlet sammendragene av hver kapittel i boka ”Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing”. De gir en god oversikt over de forskjellige kapitlene og emnene i boka.


Sammendrag – Kapittel 1

Målet med denne boka er å gi deg større kunnskaper og bedre ferdigheter i lesing slik at du kan få enda større utbytte av å lese. Erfaringer fra lesekurs viser at alle kan bli bedre til å lese.

Hjernen og øynene trenger trening på samme måte som kroppen for å fungere bedre. For å bli en dyktigere leser og for å vedlikeholde dine leseferdigheter, må du derfor trene. Noe trening er bedre enn ingen trening. Skal du lære å lese så godt som du har evner til, må du trene mye. Boka er et komplett treningsprogram for deg som vil lære å lese hurtigere og bedre.


Sammendrag – Kapittel 2

Klargjøring av dine leseferdigheter og lesevaner gjør at du lettere kan finne ut hvordan disse bedrer seg. Det er både hyggelig og tilfredsstillende, og kan motivere deg til å trene enda mer. Lesingen din påvirkes også av dine oppfatninger og holdninger.

Du kan lese for underholdningens skyld eller fordi det er nyttig eller nødvendig.

Dine motiver for å bli en dyktigere leser, vil påvirke både hvor mye du trener og hva du får ut av treningen. Du vil derfor få mer ut av denne boka hvis du øker motivasjonen for å lære å lese hurtigere og bedre. Blir du dyktigere til å lese, vil du kunne få større kunnskaper og bedre ferdigheter. Dermed vil du også kunne fungere bedre i arbeidslivet og privat.

Klare mål kan inspirere deg til å trene mer og bedre.


Sammendrag – Kapittel 3

Dette kapitlet oppsummerer hva som skal til for å lese hurtigere og bedre. Gode leseferdigheter innebærer å:

1 Kunne lese og oppfatte hurtig. Dette kan du lære ved å:

  • Bedre øyebevegelsene, dvs. flytte blikket raskt, presist og riktig.
  • Øke lesesynsfeltet.
  • Se ordene som bilder.
  • Presse opp lesehastigheten.
  • Få vekk lesefeilene.

2 Kunne anvende ulike lesemåter som hurtiglesing, skumlesing, skanning, superlesing, fotolesing og reflekterende lesing.

3 Kunne kombinere ulike lesemåter på en god og planmessig måte tilpasset teksten og formålet med lesingen. En slik helhetlig plan og framgangsmåte kalles for lesestrategi. En lesestrategi inneholder ofte tre hovedtrinn: Forberedelse – lesing – etterarbeid. Det er viktig å ha oversikt over helheten før du begynner å lese detaljene. I valg av lesemåter og rekkefølgen av dem følger vi derfor lesestrategiens hovedprinsipp: Oversikt – detaljer – oversikt.

4 Kunne legge forholdene til rette for god lesing.

For å få størst mulig utbytte av lesingen, kan du gjøre mer enn bare å lære god leseteknikk. Eksempler er:

  • Ta notater og gjøre markeringer i teksten.
  • Repeter systematisk og ofte.
  • Legg forholdene til rette for god lesing.
  • Styrk konsentrasjon, forståelse og hukommelse.
  • Få vekk vanlige lesefeil.
  • Få hjernen til å fungere bedre.

Sammendrag – Kapittel 4

Noe av det viktigste du kan gjøre for å lese hurtigere og bedre, er å lære deg riktige øyebevegelser:

  • Begynn og avslutt litt inn på linja slik at du utnytter hele lesesynsfeltet.
  • Flytt blikket framover i teksten jevnt og rytmisk.
  • Unngå tilbakehopp eller framhopp.

Riktig øyebevegelse kan trenes inn ved å bruke lesestøtte. Du kan bevege fingeren eller en kulepenn/blyant under linjene for å styre blikket. Lesestøtte er også nyttig for å presse opp lesehastigheten. Ved å bevege blikket i hastigheter langt over din maksimale lesehastighet, vil du trene inn en god øyebevegelse.

Du kan lese raskere ved å lese annenhver linje forlengs og baklengs. Denne måten å lese på er nyttig for blant annet skumlesing og skanning.


Sammendrag – Kapittel 5

Når du fikserer blikket på et sted i teksten, kan du bare lese bokstavene og ordene i et visst område rundt fikseringspunktet. Dette feltet kaller vi lesesynsfeltet. Du kan øke lesesynsfeltet ditt med trening.

Når vi øker lesesynsfeltet, vil vi kunne oppfatte flere ord per fiksering. Dermed kan vi holde et høyere tempo fordi vi kan oppfatte flere ord samtidig, og det blir lettere å oppfatte og forstå helheten og meningen med setninger og avsnitt.

Øvelsene for å trene lesesynsfeltet er krevende og slitsomme. Derfor bør du ikke holde på for lenge om gangen.

Når du har trent en del på å øke lesesynsfeltet, vil du kunne lese spalter med én fiksering per linje. Du vil også kunne lese flere linjer om gangen.

Du kan trene lesesynsfeltet til daglig ved å lese aviser og annen litteratur med spaltelesing.

Du kan med moderat trening lære å lese med tre eller fire fikseringer per linje. Da kan du hurtiglese. For å lese virkelig hurtig, må du lære å lese med én eller to fikseringer per linje. Det kreves mye trening for å få til det.


Sammendrag – Kapittel 6

Å lese ord som bilder betyr å:

1 Gjenkjenne hele ord og uttrykk med ett blikk. Dvs. lese uten å måtte stave ordene.

2 Assosiere ord med bilder og andre betydninger. Dvs. koble ordet til ordets mening.

Leseprosessen består av tre faser:

  • Se ordet
  • Gjenkjenne ordet
  • Assosiere/koble ordet til noe meningsfullt, f.eks. lyd, bilder, andre ord, tanker og følelser.

For å kunne lese ordene som bilder må vi:

1 Kunne oppfatte hele ord med ett blikk.

2 Ha bilder av ordene lagret i hjernens bildehukommelse. Dette gjør at vi kan kjenne igjen ordene med et raskt blikk.

3 Ha koblinger i hjernen mellom bildet av ordet og ordets betydninger. Det er nødvendig for å forstå ordet.

4 Ha koblinger i hjernen mellom bildet av ordet og ordets lyd. Det er nødvendig for å kunne uttale ordet.

5 Det er også nødvendig å ha koblinger mellom bildet av ordet og andre betydninger enn de auditive og visuelle. Det kan være til hvilke minner og følelser som er knyttet til ordet.

For å bli bedre til å lese ord som bilder må vi:

1 Øke lesesynsfeltet slik at vi ser flere ord per fiksering.

2 Lagre flere ord i hjernens bildehukommelse, slik at vi gjenkjenner flere ord.

3 Opprette flere og bedre koblinger (assosiasjoner) mellom bildene av ordene og deres betydninger og uttale.

4 Øke hastigheten i alle fasene i leseprosessen.

Du kan bruke ordlister og ordbøker til å lære flere ord som bilder. Men det kan være like greit å ta for seg de tekstene du vanligvis leser. Stikkordregisteret er nyttig til slik trening.

Tren på å lese ord som bilder til daglig når du leser aviser og blader.


Sammendrag – Kapittel 7

Hjernen har evnen til å oppfatte mye informasjon svært hurtig. De fleste har ikke trent på å bruke hjernens fulle kapasitet når de leser.

Det er to hovedprinsipper som ligger til grunn for hastighetstreningen:

1 Press opp lesehastigheten.

2 Veksle mellom maksimal og mye høyere lesehastigheter.

Når du trener på å lese i høye hastigheter, er det viktig at du bruker riktig teknikk. Dette er spesielt viktig:

  • Begynn og avslutt litt inn på linja.
  • Beveg kun øynene, dvs. hodet og andre kroppsdeler skal holdes i ro.
  • Bla om sidene på en effektiv måte.
  • Legg forholdene til rette for god lesing.

En av de mest effektive måtene å øke lesehastigheten på, er å trene med lesehastigheter som ligger langt over din maksimale lesehastighet. Da vil du venne hjernen til en høyere lesehastighet. Til å begynne med kan du gjøre det ved å bruke lesestøtte. Lesestøtten føres under linjene. Den holder tempoet oppe og leder blikket slik at du lettere treffer linjene. Etter hvert som du får god kontroll på øyebevegelsene, kan du lese uten støtte.

Hastighetstreningen bidrar også til at du får bedre øyebevegelser, større lesesynsfelt og at du blir bedre til å lese ord som bilder.

For å øke lesehastigheten ytterligere, må du kunne lese flere linjer om gangen. Til dette kan du bruke både to-stoppmetoden, midtlinjeteknikken og baklengslesing.

Når du har lært å lese hurtig, betyr ikke det at du skal lese alt med din maksimale lesehastighet. Mange ganger er det en fordel å lese både sakte og høyt for å nyte språket og innholdet. Det gjelder ofte for skjønnlitteratur, og spesielt poesi.


Sammendrag – Kapittel 8

Hensikten med skumlesing er å få oversikt over tekstens struktur og innhold. Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på.

De to hovedmåtene å skumlese en tekst på er:

1 Lese utvalgte deler av teksten. Du kan lese:

  • Omslaget
  • Innholdsfortegnelsen
  • Stikkordlista
  • Overskrifter
  • Uthevet tekst
  • Definisjoner
  • Figur- og tabelltekster
  • Forordet
  • Sammendraget

2 Lese hele eller store deler av teksten. Du kan:

  • Lese første setning eller linje i hvert avsnitt.
  • Bevege blikket over sidene med passende øyebevegelser.
  • Presse opp lesehastigheten slik at du ikke greier å få med deg alt som står i teksten.
  • La blikket gli nedover midten av siden – midtlinjeteknikken.
  • Kaste et raskt blikk på hver side.

For å skumlese på en god måte, må du ha en god lesestrategi. Lesestrategien består av forberedelse, skumlesing og etterarbeid.

Det viktigste med forberedelsen er å bestemme hva som er hensikten og målene med skumlesingen.

Etterarbeidet består av å tenke gjennom det du har skumlest for eventuelt å finne ut hvordan du skal lese videre.

Du kan med fordel skumlese en tekst før du leser den mer grundig. En rask skumlesing av teksten kan gi en bedre oversikt over helheten og hvordan detaljene hører inn i denne. Det vil kunne bedre konsentrasjonen, øke forståelsen og gjøre at du husker mer.


Sammendrag – Kapittel 9

Å skanne en tekst er å søke i teksten etter bestemte ord, temaer eller andre opplysninger. Skanning kalles også å letelese. For å kunne skanne teksten må du vite hva du leter etter. Du kan allerede skanne tekster og har gjort det mange ganger. For eksempel når du leter i en telefonkatalog eller en ordbok.

Du kan bruke de samme metodene og øyebevegelsene til å skanne en tekst som til å skumlese den. Du kan skanne ved å:

  • Lese utvalgte deler av teksten
  • Lese hele eller store deler av teksten med passende øyebevegelser.

For å kunne skanne effektivt, må du kunne lese ord som bilder og ha et bredt lesesynsfelt.

For å skanne på en god måte, må du også ha en god lesestrategi. Lesestrategien består av forberedelsen, skanningen og etterarbeidet. Den viktigste forberedelsen er å bestemme hva som er hensikten og målene med skanningen. Når du har skannet ferdig, må du avgjøre hvordan du skal arbeide videre med teksten eller opplysningene.


Sammendrag – Kapittel 10

Superlesing er den maksimale lesehastigheten du kan ha hvor du får med deg alle eller de fleste av ordene. Vi definerer superlesing på tre forskjellige måter:

  • Å lese med midtlinjeteknikken samtidig som blikket er defokusert og hjernen i alfatilstand.
  • Å bruke dine evner og ferdigheter til å lese fullt ut.
  • Å lese med over 2000 ord per minutt.

For å superlese må du bruke hjernekapasiteten og leseferdighetene dine maksimalt. Du må ha innøvd en god øyebevegelse, et bredt lesesynsfelt og kunne lese ord som bilder.

Når du superleser er hjernen i alfatilstand. Du kommer i alfatilstand ved å slappe av og lese konsentrert. Du kan også bruke en nedtellingsøvelse, meditasjon eller Silva-metoden.

Superlesingsteknikken går ut på å defokusere blikket og bruke midtlinjeteknikken, i tillegg til å sette hjernen i alfatilstand.

Superlesingsmetoden har følgende trinn:

1 Legg forholdene til rette for god lesing.

2 Forbered superlesingen.

3 Visualiser deg som superleser.

4 Sett hjernen i alfatilstand.

5 Superles med superlesingsteknikken.

6 Arbeid med stoffet etter at det er superlest.

Du må trene en del for å få til superlesing. Selv om du ikke får til superlesing helt, kan du bruke og trene på superlesingsmetoden og superlesingsteknikken når du skumleser eller skanner tekster. Du kan også bruke trinnene 3 og 4 i superlesingsmetoden for de andre lesemåtene.


Sammendrag – Kapittel 11

Fotolesingsmetoden følger samme trinn som superlesingsmetoden. Dette er:

1 Legg forholdene til rette for god lesing.

2 Forbered fotolesingen.

3 Visualiser deg som fotoleser.

4 Sett hjernen i alfatilstand.

5 Fotoles med en fotolesingsteknikk.

6 Arbeid med stoffet etter at det er fotolest.

Du kan fotolese med forskjellige teknikker:

1 Kast et raskt blikk på hver side.

2 Øyebevegelsene fra skumlesing.

3 Superlesingsteknikken.

4 To stopp per side.

Ved fotolesing oppfatter hjernen mer enn du er klar over. Dette kan du utnytte når du leser teksten senere. Ved å fotolese teksten før du leser den grundig vil du kunne:

  • Få en bedre oversikt over struktur og innhold i teksten.
  • Få vite hva som er viktig og relevant i teksten.
  • Forstå innholdet raskere.

Fotolesing kan også brukes som en effektiv form for repetisjonslesing. Du kan i tillegg bruke fotolesing til skumlesing og skanning.


Sammendrag – Kapittel 12

Reflekterende lesing betyr å tenke gjennom og bearbeide det du leser. Det kan være å stille spørsmål til teksten, finne sammenhenger, visualisere teksten, finne analogier og assosiasjoner, eller at du arbeider med teksten på andre måter.

Leser du ordene høyt, vil teksten kunne oppfattes og oppleves på en annen måte enn om du leser taust. Høytlesing er nyttig når du leser dikt, lærer språk, eller for stoff det er spesielt viktig å oppfatte, forstå eller huske. Å snakke høyt med seg selv kan også aktivisere hjernen på andre måter og gjøre det lettere å tenke og huske.

Å formulere ordene taust med leppe og tunge har noen av de samme fordelene som å snakke høyt, men det virker ikke like sterkt. Noen ganger kan det være en fordel å «høre» ordene inni deg når du leser.

Ulempene ved å lese høyt, uttale ordene taust eller høre dem inni deg er at det kan sette ned lesehastigheten.

God og effektiv lesing krever at du behersker flere lesemåter og kan veksle mellom dem. En enkel strategi for reflekterende lesing kan være:

1 Forberedelse: Lese med en hurtig lesemåte (fotolesing, skumlesing og hurtiglesing) for å få en oversikt og finne hva som er interessant.

2 Lese reflekterende for å oppfatte og forstå mer.

3 Etterarbeid: Fotolese og skumlese for å repetere og for å få en bedre oversikt.


Sammendrag – Kapittel 13

De teknikker, metoder og strategier for lesing som er gjennomgått i denne boka, kan også brukes når du leser fra en dataskjerm.

Dataskjermen og tastaturet må plasseres slik at det gir gode arbeidsforhold og hindrer overbelastning og skader. Det er viktig at lysforholdene i rommet og intensiteten og kontrasten på skjermen er slik at du kan se på den i lengre tid uten å bli sliten i øynene.

Å rulle teksten en linje av gangen kan gi god og rask lesing. Skal du lese virkelig hurtig, må du heller rulle et skjermbilde av gangen.

Selv om du bruker de samme teknikkene og metodene når du leser fra skjerm som fra papir, vil det likevel være forskjeller. Derfor må du også trene spesielt på å lese fra dataskjerm.

Med de store informasjonsmengdene som er tilgjengelig via elektroniske medier, er det viktig å bruke en god strategi både for å søke og lese effektivt.


Sammendrag – Kapittel 14

Lesestrategi dreier seg om å lese smartere. Fordelene med lesestrategier er at du vil oppfatte, forstå og huske mer. I tillegg vil du spare mye tid.

En lesestrategi kan deles i to hoveddeler; planlegging og gjennomføring. Vi definerer lesestrategi slik: En planlagt og systematisk lesing tilpasset teksten, hensikten og målet med lesingen. I praksis betyr lesestrategi hvilke lesemåter du vil bruke og i hvilken rekkefølge.

Alle lesestrategiene bygger på de samme hovedtrinnene og hovedprinsippene. Lesestrategiens tre hovedtrinn er: Forberedelse – Lesing – Etterarbeid. Lesestrategiens hovedprinsipp er: Oversikt – Detaljer- Oversikt

En 5-punkts hovedstrategi for lesing inneholder følgende trinn: Forberedelse, oversikt, spørsmål, detaljer, etterarbeid.

For å kunne legge opp en god lesestrategi, må du klargjøre hvilken plass lesingen har i livet ditt og dine overordnede mål. Overordnede mål kan være i forbindelse med jobben, familien, venner, deg selv og alt annet som er viktig for deg.

Når du vet dette, vet du også bedre hvorfor du leser det du gjør. For hver eneste tekst du leser, bør du være klar over hvilken hensikt du har med å lese nettopp denne teksten. Hvis du oppnår denne hensikten, vil lesingen samtidig ha bidratt til de overordnede mål du har.

For å få godt utbytte av lesingen, bør du også ha klare mål for hva du vil ha ut av å lese en tekst. Målene kan være å få en oversikt over et emne, å lære og forstå, å huske godt nok til en eksamen eller å ha tilegnet deg en bestemt ferdighet.

Leser du mye, er det spesielt viktig å følge en leseplan. Planen forteller deg hva du skal lese i de forskjellige leseøktene. Den er også et hjelpemiddel til å holde oversikt over hvordan du ligger an. Du kan da justere planen og øke eller minske lesetempoet.

For å få størst mulig utbytte av lesing i forbindelse med skolegang, studier eller annen læring, bør du dele leseøktene inn slik:

  • Fotoles alt stoffet for å få en oversikt.
  • Repeter det stoffet som går forut for det du skal lese i dag.
  • Skumles det nye du skal lese. Dette gir en god oversikt. Still spørsmål til teksten.
  • Les grundig. Det kan være å hurtiglese eller lese reflekterende.
  • Gjenkall i hukommelsen det du har lest.
  • Repeter det nye du har lest.
  • Still nye spørsmål til teksten.
  • Ta pause. Hvil deg før du begynner på en ny leseøkt. Beveg deg litt. Du kan gjerne høre deg selv eller prøve å koble det nye til dine tidligere kunnskaper og erfaringer.

Lesestrategien inneholder mange forskjellige lesemåter. Hvilke du bruker på en tekst, avhenger av teksten og hvilke hensikter og mål du har med lesingen. Du kan ha forskjellige lesemåter for fagbøker, fagartikler, rapporter og skriv, bruksanvisninger, blader, tidsskrifter, romaner, noveller, lyrikk og brev.

Leser du først og fremst for glede og underholdning, bør du bruke de lesemåtene som gir et slikt utbytte av lesingen. Det kan være å lese slik du alltid har gjort. Det kan også være å lese på andre måter ut fra det du har lært i denne boka.


Sammendrag – Kapittel 15

Notater og markeringer i teksten kan øke utbyttet av lesingen. Det kan gi bedre konsentrasjon, gjennomtenkning, forståelse, hukommelse, og lettere og mer effektiv repetisjon.

Du kan markere ved å:

  • Sette streker i margen ved viktig tekst.
  • Understreke nøkkelord og nøkkelsetninger med blyant eller kulepenn.
  • Stryke over teksten med fargede merkepenner.
  • Bruke egne symboler for markering.
  • Kombinere flere måter å markere på.

Du kan lage notater ved å:

  • Skrive i margen.
  • Skrive på lapper, egne ark eller i notatbøker.
  • Lage sammendrag fra teksten, for eksempel som hjernekart.

Du kan markere teksten både ved første gjennomlesing og når du arbeider grundigere med den. Du kan markere på forskjellige måter avhengig hensikten og målet med å lese, og hvilke lesemåter du bruker.

Du må finne ditt eget system som passer deg, tekstene du leser og dine hensikter og mål med lesingen. Dette systemet bør du bruke på samme måte hver gang slik at du tolker markeringene riktig.


Sammendrag – Kapittel 16

Hvis du leser for å huske, forstå og lære, er det absolutt nødvendig å repetere. For alle ferdigheter, fysiske som mentale, er det nødvendig med gjentakelser før du mestrer dem godt nok. Repetisjon fører til bedre hukommelse, bedre forståelse og mestring, og til bedre læring og større leseeffektivitet.

Bruker du en god lesestrategi vil den inneholde flere repetisjoner. For å kunne repetere godt, må du vite hvorfor du repeterer. Du må klargjøre hva du vil ha ut av repetisjonen.

Du kan repetere ved å:

  • Høre deg selv ved å gjenkalle du har lest.
  • Lese innholdsfortegnelsen og stikkordregisteret.
  • Lese teksten du har markert, egne kommentarer eller notater.

Du får større utbytte hvis du repeterer flere ganger. Repeter:

  • Rett etter at du har lest en informasjonsenhet.
  • Etter hver leseøkt.
  • På slutten av hver dag.
  • Etter en dag.
  • Etter en uke.
  • Etter en måned.
  • Før stoffet skal brukes, for eksempel før eksamen.

Sammendrag – Kapittel 17

For å lese best mulig, må du legge forholdene til rette. Det er viktig med:

  • God belysning.
  • God luft.
  • Dyp og rolig pust. Dette virker også avslappende.
  • Temperatur i rommet på 18-22 grader.
  • Rolige omgivelser, dvs. få bevegelser og lyder.
  • God leseplass beregnet for lesing.
  • God og avslappet lesestilling.
  • Passe avstand mellom øynene og teksten, dvs. ca. 40-50 cm.
  • God blateknikk som ikke distraherer.
  • Nok søvn og hvile
  • Regelmessige pauser til avslapning, fysisk bevegelse, måltider eller tenkning.

Du bør legge opp lesingen slik at du leser grundig og reflekterende når du er mest opplagt, og repeterer, lager notater eller skaffer deg oversikt når du er trøtt og sliten.

Du leser bedre når du er avslappet. Gode lesevaner vil i seg selv bidra til bedre avslapning. Du kan også bruke metoder for avslapning slik som autogen trening, yoga, selvsuggesjon, Silva-metoden og meditasjon.

Forsøk viser at søvn er viktig for forståelsen og hukommelsen. Under søvnen bearbeides og ordnes informasjonene som hjernen har fått i løpet av dagen. Leser du stoff som er spesielt viktig for deg, kan du sørge for bedre bearbeiding i søvne ved å repetisjonslese stoffet rett før du legger deg. Det holder å fotolese eller skumlese det.

Lesingen påvirkes også av forholdet du har til andre på arbeidsplassen, skolen eller hjemme. Det kan virke både stimulerende og hemmende på lesing og læring.


Sammendrag – Kapittel 18

Det er en direkte sammenheng mellom konsentrasjon, forståelse og hukommelse. Bedrer du en av dem, blir også de andre bedre.

Konsentrasjonsevnen kan trenes opp på samme måte som andre ferdigheter. Alle kan konsentrere seg, men vi kan bli bedre ved å legge forholdene til rette. Problemer med konsentrasjonen kan skyldes:

  • Dårlig motivasjon, holdning og innstilling.
  • Du krever av deg selv at du skal forstå alt.
  • Manglende forståelse av ordene.
  • For dårlige forhåndskunnskaper.
  • Dårlige arbeidsvaner.
  • Problemer og bekymringer.

Denne boka hjelper deg til å løse disse problemene.

Du kan også bedre hukommelsen. For å huske bedre er det viktig å bearbeide og repetere det som er nytt. Å huske er ikke bare å lagre stoff, men også å kunne gjenkalle det når du måtte ønske det. Du kan bedre hukommelsen ved å:

  • Bedre leseferdighetene.
  • Øke konsentrasjonsevnen.
  • Bedre bearbeidingen av stoffet og øke forståelsen.
  • Repetere flere ganger og gjenkalle det du skal huske.
  • Legge forholdene bedre til rette.
  • Bruke en god notatteknikk.

Når vi leser, vil oppfatningen og forståelsen av teksten skje ved at vi ser ordene, oppfatter ordene, forstår ordenes betydning og til slutt forstår innholdet i teksten.

Noe av det viktigste du kan gjøre for å få større utbytte av lesingen, er å styrke motivasjonen. Dette kan du gjøre ved å:

  • Klargjøre lesingens hensikt og mål.
  • Finne det positive.
  • Bedre din innstilling og holdning til lesing og det du leser.
  • Være motivert.
  • Øke din selvtillit – ha tro på deg selv.

En av dine viktigste og beste egenskaper er viljen. Bruk viljen når du skal lese og trene. Ved å presse deg selv litt ekstra, vil du kunne få mye mer ut av lesingen.


Sammendrag – Kapittel 19

Det er mye som kan gi leseproblemer. Myter og misforståelser om lesing fører til at vi gjør en del feil som reduserer lesehastighet, oppfatning og utbytte av lesingen. Ved å arbeide med denne boka og gjøre øvelsene, kan du selv erfare hva som er riktig. Vår erfaring er at følgende er sant når det gjelder lesing:

1 Les hurtigere og oppfatningen øker.

2 Det er mindre slitsomt å lese fort.

3 Du kan lese mer enn 500 ord i minuttet.

4 Høy lesehastighet gir bedre konsentrasjon.

5 Du må variere og tilpasse lesehastigheten til teksten og hensikten med lesingen.

6 Hurtiglesing av skjønnlitteratur gir en oversikt og sammenheng du vanligvis ikke får ved saktere lesing.

7 Les faglitteratur med høy hastighet.

8 God lesing krever at du kan lese flere ord om gangen.

9 Du trenger ikke lese alle ordene for å få med deg innholdet i teksten.

10 Lesestøtte hjelper deg til å redusere lesefeil og til å øke lesehastigheten.

11 Vent med å slå opp ord til du har lest ferdig.

12 Les gjennom teksten selv om du ikke forstår alt innholdet.

13 Les teksten uten tilbakehopp.

14 For faglitteratur er det ofte en fordel å lese begynnelsen og slutten av kapitlene før du leser midtpartiene.

15 Les til du har funnet det du er ute etter.

16 Skumlesing er en av flere nyttige lesemåter.

17 Du trenger ikke oppfatte alt for å ha utbytte av lesingen.

18 Du trenger ikke forstå alt for å ha glede og nytte av lesingen.

19 Mye av det du leser, trenger du ikke huske.

20 Å lese og lære er to stadier i læringsprosessen.

21 Ordblinde kan lære å lese fort.

22 Alle kan lære å lese fortere.

Andre leseproblemer som gir lav lesehastighet og oppfatning er feil og ukontrollerte øyebevegelser, lite lesesynsfelt, vokalisasjon, dårlig konsentrasjon og manglende eller feil lesestrategi.

Du kan bli kvitt dine leseproblemer ved å lese denne boka og trene slik som vi har anbefalt.


Sammendrag – Kapittel 20

Helse er en helhet av fysiske og mentale deler. Disse påvirker og forsterker hverandre.

Vår livsstil påvirker helsen. Det er spesielt tre faktorer som er helt grunnleggende for å ta vare på helsen. Riktig kosthold, regelmessig mosjon og trivsel.

Hjernen trenger næringsstoffer til vedlikehold, oppbygging og drift. Det vi spiser påvirker i stor grad hvordan hjernen fungerer. Vi kan bedre hukommelse, tenkning, læring, konsentrasjon og sinnsstemning ved å få i oss de næringsstoffene hjernen trenger.

Mennesket trenger mer en 50 ulike næringsstoffer. Disse næringsstoffene kan deles inn i seks grupper. Proteiner, karbohydrater, fett, mineralstoffer, vitaminer og vann.

Protein er det viktigste byggematerialet i kroppen. Proteiner er viktig for hjerneaktiviteten, blant annet hukommelsen, konsentrasjonen og sinnsstemningen.

Karbohydrater blir brukt som energikilde for hjernen og resten av kroppen. Hjernen trenger jevn tilførsel av karbohydrater.

Fett er det mest energirike næringsstoffet. Fett er også en viktig bestanddel i hjernecellene. Flerumettet fett har stor betydning for hjernens utvikling og funksjon, og spiller en viktig rolle for signaloverføringen i hjernen, hukommelsen og tenkeevnen. Lecitin og cholin har stor innvirkning på hukommelsen.

Mineralene har mange viktige funksjoner ved signaloverføringen i nervecellene. Mangel på mineraler kan gi svekket hukommelse, konsentrasjon og tenkeevne.

Vitaminer er små organiske stoffer som er med å regulere kjemiske prosesser i kroppen. Mange av vitaminene er nødvendige for hjernen og vil påvirke blant annet konsentrasjon, tretthet og hukommelse. B-vitaminer har stor innvirkning på hukommelsen. C-vitamin virker oppkvikkende, styrker immunforsvaret og virker forebyggende mot sykdommer.

Vann har mange viktige funksjoner i kroppen, og er en viktig bestanddel i cellene (cytoplasma). Vann er også viktig som løsnings- og transportmiddel for andre næringsstoffer, og i transporten av avfallsstoffer via urin og svette. I tillegg er vann en temperaturregulator for kroppen. Med for lite vann fungerer også hjernen dårligere. Drikk derfor rikelig med vann i løpet av dagen, gjerne 6-8 glass per dag eller minst en liter.

Det er viktig at du får i deg nok næringsstoffer for at kroppen og hjernen skal fungere optimalt. Men husk at det heller ikke er bra å få i seg for mye! Riktig kosthold øker utholdenheten. Flere mindre måltider er bra fremfor få og store.

Frokosten er det viktigste måltidet, og er avgjørende for hvor godt kroppen vil fungere utover dagen. Derfor bør du spise en god frokost hver dag.


Sammendrag – Kapittel 21

Du kan bruke mer av hjernen. De aller fleste bruker bare en liten del av hjernens enorme potensial.

Moderne hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet. Forskning viser også at det ikke er antall hjerneceller som betyr mest for intelligensen, men antall koblinger eller forbindelser mellom hjernecellene. Det oppstår nye og sterkere koblinger når vi bruker hjernen, og det skjer hele livet. Også hastigheten på signalene kan øke. Eldre mennesker kan fungere meget bra mentalt, hvis de holder hjernen i form med god ernæring og regelmessig fysisk og mental trening.

Ved å variere og kombinere ulike aktiviteter kan vi bruke mer av begge hjernehalvdelene. Det vil gi en synergieffekt. Lesing krever at flere deler av hjernen samarbeider.

Hjernen kan være i fire tilstander; beta, alfa, theta og delta. Når vi leser konsentrert, rytmisk og i høyt tempo, kan vi lese oss inn i alfatilstand. I denne tilstanden vil vi kunne bruke større deler av hjernen. Dette gir raskere og bedre læring.

Mental trening er nyttig for å lære nye ferdigheter. Visualisering er en effektiv måte å trene inn nye ferdigheter på. Bruk visualisering for å bli flinkere til å lese.

Et viktig prinsipp for å lykkes med det du gjør, er å tenke positivt. Se det positive og si det positive. Du kan øke troen på, og dermed sannsynligheten for, at du får til det du ønsker ved å si positive ting til deg selv.

Holistisk læring tar hensyn til at all læring involverer hele deg, din kropp og helse, dine følelser og holdninger. Skal vi lære godt og effektivt, må vi ta hensyn til alle disse faktorene.


Sammendrag – Kapittel 22

For å lære å lese så godt som du er i stand til, må du trene. Trening krever selvdisiplin, motivasjon og tro på at du får det til. Alle kan bli bedre til å lese, også du. For å innøve nye lesevaner, er det antakelig nødvendig med 4 – 6 ukers trening. Det er viktig å anvende det du trener på og vil lære. Kapitlet inneholder to treningsprogram. Disse har forslag til mål for hva du skal ha lært etter å ha gjennomført dem. Du skal:

  • Kunne hurtiglese (over 500 oim, eller over 1000 oim for videregående program).
  • Kunne bruke ulike lesemåter.
  • Kunne lage og bruke en lesestrategi som er tilpasset teksten og hensikten med lesingen.
  • Kunne legge forholdene til rette for god lesing.
  • Kunne markere i teksten, lage notater og repetere.
  • Kunne lese i en avslappet og konsentrert tilstand.