Test 8

Demokratiske beslutninger

Av Leif-Runar Forsth

Demokratiet i et samfunn er avhengig av folkevalgte forsamlinger. Viktige spørsmål i demokratiet er da: Hvordan bør de folkevalgte forsamlingene velges, settes sammen og ta sine beslutninger? Hvordan skal folket bestemme også utenom valgene?

Direkte demokrati betyr at alle er med på å ta beslutningene. I et samfunn vil det direkte demokratiet bare eksistere i små grupper og i de saker som avgjøres ved folkeavstemninger. Når folket skal styre seg selv via valgte representanter, er det fem viktige hensyn å ta. Hvordan dette gjøres og hvordan balansen mellom disse hensyn er, avgjør hvor rettferdig og effektivt det demokratiske systemet er.

For det første skal de folkevalgte representere de som har valgt dem. Spørsmålet er i hvilken grad sammensetningene, meningene, oppfatningene og beslutningene i de folkevalgte organer, er de samme som de hos folket totalt sett. Det representative demokrati er basert på grunnideen at folket skal velge de representanter de har størst tillit til kan ta de beste beslutningene. Dette betyr at representantene har plikt til å sette seg godt inn i sakene, lytte til andres argumenter og så stemme etter egen overbevisning og samvittighet. Dette selv om deres velgere i denne konkrete sak skulle mene noe annet. Grunnen til dette er todelt. Representantene vil ofte sette seg bedre inn i sakene enn deres velgere vanligvis gjør. I et representativt demokrati forsvares dette ut fra ideen om at representanten stemmer slik velgerne ville gjort hvis de hadde satt seg like godt inn i saken. Den andre grunn er at representantene totalt sett vil gjøre en bedre jobb for velgerne om de gjør så godt de kan og ikke blindt følger strømninger i velgernes meninger.

Det andre hensynet er hvordan valgene foregår. Det er ofte kompliserte regler for hvordan stemmene omgjøres til representanter. Reglene må utformes slik at de både er og oppleves rettferdige. Det tredje er hvilke grupper som velger representanter. I et moderne demokrati er det alminnelig stemmerett og valgområdene er delt inn geografisk (fylker og kommuner). Det fjerde hensynet er hvordan beslutningene tas i de folkevalgte organer. De skal også tas på demokratisk måte. Representantene skal fritt kunne ytre seg og stemme etter egen overbevisning. For mye bruk av «partipisken» for å tvinge alle medlemmene av et parti til å stemme på samme måte, bryter derfor mot et fundament i vårt demokratiske system. Det femte hensyn er antall nivåer i beslutningssystemet og forholdet mellom dem. I vårt nasjonale system er Stortinget den folkevalgte forsamling og dermed nivå én. Stortinget bestemmer hvem som skal danne regjering (nivå to). Regjeringen kan så gi makt videre til departementene og andre organer. Denne praktiske nødvendighet kan føre til at den folkevalgte makt (Stortinget) svekkes for mye.

Det er også noe annet som er viktig for å få til virkelig demokrati. Det er hvordan folkets vilje kan bestemme også mellom valgene. Hvis alt folket får gjøre, er å velge hvert fjerde år, så kan vi si (satt på spissen) at de lever i et demokrati på valgdagen, men at de er underkastet sine valgte diktatorer de fire årene mellom valgene. Også et demokrati er utsatt for faren for at lederne (selv om de er folkevalgte) får for mye makt. Og for at lederne avstumpes i sine maktposisjoner og «glemmer» at de er folkets tjenere og ikke deres herskere. De folkevalgte må derfor også kontrolleres og styres mellom valgene. De må derfor ha kontakt med og lytte til velgerne også utenom valgkampene. Enkeltpersoner, aksjonsgrupper og interessegrupper må komme til orde og lyttes til. Folk må tas med i utredende og besluttende prosesser. Et levende demokrati inneholder derfor mange frivillige organisasjoner, arrangementer og aksjoner, en levende og fri debatt og mange engasjerte og ansvarsbevisste mennesker. Men dette kan medføre at ressurssterke interessegrupper kan få langt mer makt enn det de burde i et demokratisk system. Lobbyvirksomhet kan bli en direkte trussel for demokratiet (noe det finnes eksempler på).

Det er vanskelig å finne gode formelle løsninger på alt dette. Et virkelig demokrati krever ikke bare gode demokratiske systemer, men også et demokratisk sinnelag i befolkningen og hos de folkevalgte.

Demokratiet er derfor ikke gitt et samfunn som en evig gave. Det må forsvares og fornyes. For at et demokrati ikke skal forfalle, kreves det en kontinuerlig oppmerksomhet på, og debatter om slike spørsmål.

Denne artikkelen var på ca 720 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Gå videre til spørsmålene for lesetest 8 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.