Skumlesing

Skumlesing eller skumming er å lese og oppfatte deler av teksten. Skumlesing gir en oversikt over tekstens struktur og innhold. Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på. Ved skumlesing er det vanlig å bruke fra 1/2 til 5 sekunder per side, avhengig av bl.a. teksten og hensikt og mål med lesingen. Vi skal nå gjennomgå noen av de viktigste måtene å skumlese en tekst på. Lesemåtene hurtiglesing, superlesing og fotolesing kan også brukes til skumlesing.

Lese utvalgte deler av teksten

Å skumlese er å lese utvalgte deler av teksten. Du kan:

Lese omslaget

Bøker har ofte tekst på baksiden eller innsiden av omslaget. Dette er informasjon som forlaget og/eller forfatteren ønsker å gi om boka. Den er selvsagt svært subjektiv og skal også bidra til å selge boka. Men ofte finnes det her nyttig informasjon om boka og forfatteren.

Lese opplysninger om forfatteren og boka

Opplysninger om forfatteren kan gi opplysninger om hvilken bakgrunn forfatteren har for å skrive boka og hvilken vinkel han ser stoffet fra. Opplysninger om forfatteren og boka kan stå på baksiden, på innsiden av omslaget eller i en innledning.

Bokas utgivelsesdato kan også være av betydning. Er boka utgitt for mange år siden, kan det bety at den er uaktuell. En bok med tittelen «Velg riktig datamaskin» skrevet for fem år siden vil være uaktuell i dag. At en gammel bok fremdeles er i salg, kan også bety at det er en god bok med kvalitet som har holdt seg over tid. En bok med tittelen «Viktige prinsipper i godt lederskap» kan være like aktuell i dag selv om den er skrevet for ti, hundre eller tusen år siden.

Lese forord og innledning

Mange bøker har et forord eller en innledning som inneholder viktige opplysninger. Det kan fortelle om bokas hensikt og mål, hva forfatteren vil med boka, og gi et sammendrag av det viktigste av innholdet.

Innledningen kan også være ment som en myk innledning til hovedteksten, for å gi begrunnelser for hvorfor den er skrevet, hvilken større sammenheng den inngår i eller hvilke perspektiv den er skrevet ut fra. Innledningen kan i tillegg inneholde en del annet stoff av liten interesse for leseren, som vi ikke trenger å lese så nøye.

Lese innholdsfortegnelsen

Bokas innholdsfortegnelse gir en oversikt over innholdet. Den viser hovedstrukturen og hvordan temaene følger etter hverandre. Bruken av kapitler og underkapitler viser også hvordan enkelte temaer hører inn under forskjellige hovedtemaer. Innholdsfortegnelsen viser også hvor mange sider som er brukt på de forskjellige temaene.

For repetisjon kan lesing av innholdsfortegnelsen være nyttig for å friske opp og forsterke oversikten.

Lese stikkordlista

Mange bøker har en stikkordliste bak i boka. Der har forfatteren og forlaget valgt ut ord i teksten som de synes er spesielt viktige. Lesing av stikkordlista vil derfor gi en oversikt over de viktigste ordene i teksten.

Lese overskrifter

For å få en oversikt over bokas struktur og innhold, kan du lese kapitteloverskriftene, overskriftene på underkapitlene og andre overskrifter.

Lese uthevet tekst

Tekst kan være uthevet med annen skrifttype, halvfet eller kursiv. Teksten er ofte uthevet nettopp fordi forfatteren mener at denne teksten er så viktig at hun vil være sikker på at du leser den.

Lese definisjoner

Mange tekster inneholder ofte ord og begreper som ikke er kjent for leseren. De blir derfor definert i teksten. Forfatteren kan også definere ord og begreper for å sikre seg at hun og leseren har samme forståelse av disse. Definisjoner gir derfor en god oversikt over en del ord og begreper som er viktige i teksten.

Se på figurer og les figur- og tabelltekster

Figurer og tabeller inneholder opplysninger som forfatteren mener det er viktig å få fram på en klar, oversiktlig og forståelig måte.

Lese sammendrag

Mange artikler og bøker inneholder sammendrag i begynnelsen eller på slutten. I enkelte bøker er det også sammendrag i begynnelsen eller slutten av hvert kapittel. Leser du sammendragene før du leser hovedteksten, kan det gi en god oversikt over hovedpunktene i teksten. Dette kan gjøre det lettere å få med seg teksten, og kan gjøre at du leser med større oppmerksomhet og konsentrasjon. Sammendragene er svært nyttige for repetisjon.

Skumlese store deler av teksten

Du kan også skumlese slik at du leser gjennom hele eller store deler av teksten. Du kan:

Bla gjennom og fotolese

Den raskeste måten å skumlese på, er å bla gjennom boka og kaste et raskt blikk på hver side. Dette kalles fotolesing.

Det kan gi deg en god oversikt over bokas struktur og hovedtrekkene i innholdet.

Bruke passende øyebevegelser

Hvis du vil ha med deg mer enn det du får ved bare å fotolese, kan du bruke andre øyebevegelser som passer for skumlesing. Du skumleser en side ved å la blikket følge bevegelsene vist under. I begynnelsen kan du flytte blikket fra fikseringspunkt til fikseringspunkt langs en tenkt linje, som vist på figurene. Når du får trening, er det bedre å la blikket følge slike linjer i en hurtig og jevn bevegelse. Øyet vil automatisk gjøre små stopp og fiksere underveis.

Øyebevegelser som passer til skumlesing.

Fiksere øyet midt på hver linje – midtlinjeteknikken

Med denne måten å skumlese teksten på, fikserer du blikket midt på linja og flytter det raskt nedover linje for linje. Du får ikke med deg så mye av teksten, men nok til at du kan få en oversikt over hva den handler om og hvor i teksten du finner forskjellige typer stoff. Når du har trent opp et bredt lesesynsfelt, kan du få med deg mye når du skumleser på denne måten.

Lese første eller siste setning i hvert avsnitt

Du kan også skumlese en tekst ved å lese første eller siste setning i hvert avsnitt. Det vil gi deg en oversikt over hva teksten inneholder. Hvor god denne oversikten blir, avhenger av hvordan forfatterne har bygget opp teksten. Noen forfattere får ofte hovedbudskapet fram i den første setningen i avsnittet, mens andre lar denne være en innledning til resten av avsnittet. Det kan også variere fra avsnitt til avsnitt for samme forfatter. Som regel vil du få et godt inntrykk av bokas innhold ved å lese første setning i hvert avsnitt.

Bevege blikket hurtigere enn din maksimale lesehastighet

Beveger du blikket hurtigere enn din maksimale lesehastighet, vil du ikke oppfatte alle ordene. Men du vil ofte oppfatte nok til å få en god oversikt.

Få med deg signalord og nøkkelord

Når du skumleser, er det viktig at du får med deg signalord og nøkkelord.

Strategi for skumlesing

Lesestrategiene består av tre hovedtrinn. For skumlesing blir lesestrategien:

1 Forberedelsen

Forberedelsen består av:

• Klargjøre hensikt og mål med skumlesingen.
• Velge hvilke måter du skal skumlese teksten på og i hvilken rekkefølge.

2 Skumlese teksten

Her skumleser du slik du har valgt ovenfor. De to hovedmåtene å skumlese en tekst på er:

• Lese utvalgte deler av teksten.
• Lese hele eller store deler av teksten.

3 Etterarbeidet

Etterarbeidet vil avhenge av hensikten og målet med skumlesingen. Etterarbeid kan være å:

• Gjenkalle i tankene det du har skumlest.
• Stille spørsmål ut fra de hensikter og mål du hadde med skumlesingen.
• Vurdere teksten, for eksempel for å finne ut om du skal lese den mer grundig.
• Lese teksten mer grundig.

Klargjør hensikt og mål med skumlesingen

For å kunne skumlese effektivt, må du vite hva du er ute etter. Du kan ha en eller flere av følgende hensikter og mål med å skumlese en tekst:

Finne ut hva teksten handler om

• Bestemme om du skal lese en bok eller ikke.
• Sortere artikler og bøker etter hva de handler om.
• Finne ut hvilke emner som tas opp i en bok om dette temaet.

Vurdere teksten

• Bestemme om du skal kjøpe en bok.
• Bestemme om du skal lese en artikkel eller bok.
• Bestemme om du skal bruke teksten eller boka i din undervisning.
• Finne ut om boka eller artikkelen er oppdatert faglig sett.

Få oversikt over bokas struktur

• Få et bedre grunnlag for å vurdere boka
• Antall sider.
• Hvordan boka er bygget opp i kapitler, underkapitler og avsnitt.
• Om boka inneholder bilder, figurer, tabeller eller tekst uthevet på forskjellige måter og hvordan dette er passet inn i teksten.
• Lengden på de forskjellige kapitler og underkapitler.
• Forberede deg mentalt på å lese boka.
• Få tak i bokas helhetlige struktur slik at det etterpå blir lettere å lese den.
• Legge opp en plan for hvordan du vil lese boka.

Få oversikt over tekstens innhold

• Få en oversikt over bokas emner eller forfatterens synspunkter.
• Være orientert på dette området.
• Få vite hva som skrives om dette temaet.
• Få en første oversikt før du leser mer grundig. Dette vil gi deg en forståelse av det helhetlige bildet som de enkelte delene av teksten går inn i.
• Få tak i tekstens hovedbudskap.
• Finne de deler av teksten som interesserer deg.

Merke deg viktige deler av teksten eller emner

• Finne og merke av tekst du skal lese seinere.
• Finne ut hvor mye tekst du skal lese i denne boka.
• Finne et anslag for hvor lang tid du vil bruke på å lese det du skal i denne boka.

Repetere tekst du tidligere har lest

• Friske opp stoffet i hukommelsen.
• Få en bedre oversikt over, og forståelse, av det du har lest.
• Få nye tanker, spørsmål og svar i forhold til det du har lest.

Etterarbeidet

Etterarbeidet er å sørge for at du oppnår hensikten og målene du har med skumlesingen. Eksempler på etterarbeid er:

Gjenkalle innholdet

Tenk etter hva du husker og fikk med deg. Fortell deg selv ved å snakke høyt eller inni deg. Det vil bedre både forståelsen og hukommelsen. Det kan også gi deg nye spørsmål du ønsker svar på.

Stille spørsmål

• Hvordan var tekstens struktur?
• Hva inneholder teksten?
• Skal jeg lese denne teksten grundigere? Alt eller hvilke deler?

Du vil kunne stille nye og mer konkrete spørsmål etter at du har skumlest. Har du spørsmål du ønsker svar på, vil dette øke konsentrasjonen og oppmerksomheten når du leser på ny.

Lese teksten grundigere

Ofte er skumlesingen en forberedende lesing før du arbeider grundigere med teksten. Du kan bruke skumlesingen til å finne ut hva som er hensikten og målene med den videre lesingen, og hvordan du bør gå videre med teksten.

Tren på skumlesing

For å bli dyktig til å skumlese må du trene. Prøv de ulike teknikkene med forskjellige tekster og med forskjellig hensikt og mål. Du har god anledning til å trene på skumlesing når du leser til daglig. Du kan skumlese før eller etter at du har lest noe på vanlig måte. Det tar ikke mye tid, og du får mer ut av lesingen.

Oppgaver til dette emnet